5 mnd siden sist blogginnlegg! :O

Hallo alle sammen, ser det er blitt vanvittig lenge siden sist vi skrev noe? :)

Tiden har igrunn gått hinsides fort siden Desember. Det ble jul, fester før jul, deretter julaften og romjul med familie feiring. Det ble Januar, bursdager blant annet, Festing. Og.. Gutter? Det er pokker meg utrolig at det snart er sommer igjen, og at sola skinner for fullt her nå, Jeg gleder meg så HINSIDES til grilling, utepils, sene kvelder på terassen med et glass hvitvin i hånda. Jeg elsker vår og sommer! :D

 

Før jul var jeg altså drittlei av GUTTER! Var faen meg lei av å bli skuffet hele tiden. Men hva sier man, ny helg, nye muligheter? En helg før jul traff jeg faktisk en kjempekjekk mann! Våkna opp med han dagen derpå, han hadde vært på en saftig smell etter julebord og jeg hadde og vært på en smell - som vanlig. Lå å prata litt med denne gutten og han var utrolig kjekk! Virket veldig forsiktig og sjenert, men etter mine erfaringer gjør ikke det noe altså ;) Han ble med meg hjem i taxi da jeg hadde glemt kortmappa min. Jeg la han til på facebook. Måneden etterpå kom han på bursdagsfest hos oss. Noen uker senere datet vi på ordentlig. Ting gikk så fort. 

For 3 uker siden fikk jeg altså KJÆRESTE! Ja, vi er kjærester! Kunne nesten ikke tro det selv, men følte meg som 14 år igjen når han spurte om vi skulle v'ære sammen. *Knis*. Det høres ut som en klisje å si det, men det føles virkelig ut som jeg har kjent denne gutten mye lengre enn fem måneder. Allerede nå spøker vi om da vi traff hverandre og avslutter med "Ja, det var good times assa". Haha, selv om det er under et halvt år siden liksom? 

Så til alle fæle, utro menn der ute, som muligens bare var ute etter et booty call/one night stand/jente å leke med; Vil nesten si det var verdt det! Hadde jeg gitt opp bylivet ville jeg kanskje ikke truffet min drømmemann? ♥

 

Jeg tror kjærligheten kommer når man minst forventer det jeg. Det er jeg faktisk ganske sikker på!

Håper alle dere single der ute som lengter etter kjærlighet, snart blir tatt med storm. Kanskje dere finner kjærligheten i sommer, hvem vet?

 

♥Klem fra Marlen♥

All i want for christmas is..

All i want for christmas is....
YOU!!!!

Ah, jeg bare hater å være forelsket i julen. Hater det. Egentlig elsker jeg å være forelsket, digger følelsen, elsker å være litt "høy" på følelsene, gå rundt og synge og være spent. Spesiellt om jeg er slik forelsket at jeg ikke blir nervøs, men heller får mer "guts" og pågangsmot. Men i julen er det ikke noe kult i det hele tatt!

Når jeg er forelsket i julen sitter jeg å hører på "All i want for x-mas" og slikt, og bortskjemt som jeg er vil jeg jo VIRKELIG ha den jeg vil ha også. Men når man er hjemme med familien blir det jo selvfølgelig ingen flørting, og hittli har jeg aldri fått mitt juleønske oppfyllt. Og jeg har ingen tro på at det kommer til å skje i år heller. Derfor hater jeg det, når jeg vet at det egentlig er håpløst, og jeg kommer til å kaste bort masse tid, tanker og energi på en fyr jeg sikkert ikke ser før etter juleferien igjen. Denne tida kunne jeg brukt på å bare konsentrere meg om familien og julekosen, men i stedet står jeg i dusjen og synger. Helt grusomt. Grusomt både det at jeg synger, men også selve syngingen, tro meg, det er det ingen som vil høre!

Så hva driver jeg med nå da? Tja, lite egentlig, bortsett fra at jeg obsesser og stalker en fyr som det egentlig ikke har gått noen vei med i det siste. Okei, jeg stalker vel egentlig ikke, men det er slik det føles. Normalt sett kunne jeg bare glemt han bort, og nettopp dette prøver jeg å gjøre, fordi jeg hater å ligge langflat etter en mann. Foreløpig går det desverre meget dårlig. Heldigvis, det er nesten 3 uker til jul enda, så da har jeg litt tid på å roe meg selv ned. OG om det ikke skulel funke å få han ut av hodet, så blir det vel " AAALL I WAAANT FOR XMAS" i år også!

"OLAAAV - Du står under mistelteeeein"


-Marie

Jeg savner dere!

Aller først: Beklager så mye! Jeg har virkelig ikke glemt dere. Det har ingen av oss! Faktisk så har det prikket i fingrene den siste tingen, men det har blitt som det har blitt. Eller ikke blitt! Grunnen til at vi ikke har blogget i det hele og det store er rett og slett først PC kræsj, og deretter problemer med nettet. Joda, vi kunne nok ha blogget på skole/jobb, men det tar sin tid, så det har rett og slett ikke blitt! Beklager igjen!

Jeg har selv flere ting jeg ville blogge om, flere "Marie's Fredagsgutter" på lager og andre ting, som jeg rett og slett ikke har kunnet blogge om. Men så snart vi har PC og nett igjen, så er vi tilbake! LOVER! I mellomtiden til det skjer skal jeg tenke ut masse å blogge om, og det skal de andre også. Til da håper jeg dere koser dere masse, og er ute og får mange nye opplevelser og erfaringer ;) 
Maries fredagsgutter? Sorry, skulle legge ut link! Men fra denne dataen gikk det bare ikke. Men til gjengjeld har jeg noen kjekkasser å fortelle om neste gang!

 

-Marie 

Når man gir opp å prøve..

Har dere noensinne vært der? Dere var så sykt betatt i noen uker, håper han tar kontakt. Venter på en mld, en telefonsamtale, et varsel på facebook eller at han skriver til deg på facebook. Han gjør det. Så møtes dere, har sex, har det fint, tror du.. Then it's over. Det var det.. 

 

Sånn var det for meg og gitt. Dog har det bare gått to uker, og jeg klarer ikke sette pekefingeren på hvem han egentlig er. Han er så chill, altfor chill. Vet han bare har vært singel et år, det skal han vel sikkert nyte litt lengre? Jeg tror ganske sikkert at mange damer liker han/er betatt av han, og jeg orker ikke lengre være stuck on someone, hvor jeg bare er en av mange. Vi skal ikke treffes mere. Jeg skal glemme. Jeg snoker ofte innom facebookprofilen hans, men jo flere dager som går kjenner jeg at jeg bryr meg mindre og mindre. Først var det litt sårt. Man er jo sårbar etter sex. Etter å ha følt seg avvist fordi han ikke lengre tar kontakt. Etter å ha følt seg som et billig ligg. Etter å ha blitt en av mange i rekken. Jeg var bare et leketøy, selv om han aldri sa det. Men jeg vet. Jeg har vært singel så lenge at jeg vet. 

 

Så tenker jeg, hvor lenge skal det være sånn her? Når skal jeg treffe en mann hvor JEG er spesiell, hvor jeg er den eneste, hvor jeg er den han tenker på og vil treffe meg? Vil det noen gang skje? Noen ganger tenker jjeg at jeg kommer til å være singel for evig. Jeg har hatt kjærester ja. Men alltid er det noe feil. Enten vil de ikke ha meg, eller er det at jeg ikke vil ha dem. Blir lei av dem, finner feil med dem. Når skal jeg treffe han som tar med meg storm? Som alt KLAFFER med? Når jeg har sluttet å lete? Jeg leter ikke lengre. For jeg vet jeg ikke finner den mannen uansett. Ikke enda. Kanskje han da plutselig dukker opp? Jeg har aldri hatt kjærlighetssorg. Aldri felt en tåre for en mann. Jeg har vært skuffa ja. Jeg har hatt vondt i magen fordi det er vanskelig å være den som ender forholdet og de gråter rett foran meg. En dag vil sikkert jeg og oppleve det. Karma er en bitch! Skal man være singel må man følge spillereglene. Man må vite den hårfine grensen mellom pulekompis og noe mer. Vil dere ha noe langt mere enn bare sex vil jeg faktisk anbefale å vente med sex, selvom det og KAN funke. Skal man være hundre prosent seriøs fra start bør man vente. Man må vise de grenser, at man er et menneske med følelser. Ikke bare et leketøy. La han bli kjent med deg, bli kjent med han. Sex er aller best mellom to mennesker som er trygge på hverandre og glade i hverandre. 

Jeg savner en armkrok å ligge i. Jeg savner en mann å ruske forsiktig i håret. En som holder meg i hånda ute og viser til verden at han er stolt av meg. Jeg savner å ha sommerfugler i magen og leve på en rosa sky. 

Jeg savner ikke EN men jeg savner noen. Å ha noen. Det har jeg ikke funnet, og nå gir jeg opp.. For now. 

 

Fikk en god feeling av det der ;) Hihi, men jeg tror på det. Det fins en der ute for alle sammen, eller hva tror du? ♥

 

Hilsen Marlén, som er i det emosjonelle hjørnet en fredagsaften alene.. 

 

Mandagsgalskap

Ny uke, nye muligheter, er det ikke det de sier? Mandags formiddag, og ikke noe nytt har skjedd. Ikke noen meldinger på facebook, ingen smser på telefonen. Ingen har ringt. Ingen har tweetet. Ikke engang en mail, eller et godt gammeldags postkort. Nei og nei! Rastløs, nesten litt stressa. Titter på telefoenen igjen. Kom igjen da! Skje noe!

Kjenner til følelsen? Vel, dette er nettopp en sånn dag. Har det virkelig ikke kjedd noe som helst i helga, er det virkelig ingen som vil ha tak i meg? Ingen som lurer på hvor jeg er? Nå begynner jeg å gå gjennom kontaktlista også. Skal jeg ringe tante? Og snakke om hva? Dårlig idè. Tenker og tenker... trykker mer på telefonen. Logger inn på facebook igjen. Mislykket pålogging. Prøver igjen. Mislykket, nok en gang. Krise! Hva om noen prøver å få tak i meg? Kom igjen , kooooom igjen!! Der, puh! Krisen avverget! Oi, et varsel! Yes, jeg visste det var noen som ville kontakte meg. Skal vi se. Spillforespørsel ja.. Ingen som prøvde å kontakte meg altså. Typisk.

Som i en slags psykose sitter jeg der, venter. Er det ikke noen venninner av meg heller som vil noe? Kanskje jeg skulle spørre om noen vil ta en lunsj? Trangen til å være sosial tar helt over. Ønsket om at noen skulle ha kontaktet meg tar helt over. Galskap. Dette er galskap! Og roten til galskapen? Vel, den liker jeg ikke å innrømme. Den later jeg bare som om ikke eksisterer.Jeg bare later som om jeg har for mye energi, og bare generellt er rastløs. Jeg later som om det er noen venninner som jeg ikke har hørt noe i fra. Men sannheten er at jeg har hørt i fra mine venninner. En senest i går kveld før jeg la meg. Min bror har jeg også hørt i fra. Slekt og venner er ikke problemet her. Problemet er meg. Jeg sitter ved pulten min og bare ønsker å få en melding, eller en sms. Eller omså bare en poke. Men ikke fra hvem som helst. Fra en spesiell. En gutt. Mannfolk, grunnen til galskapen, som alltid! Jeg sitter og innerst inne venter på han, spesiellt siden jeg ikke har hørt noe fra han på et par dager. Det ser mørkt ut.Typisk. Det er så typisk. Jeg så det vel komme, og det er vel nettopp dette som fører til denne stressede stemmningen jeg er i.

Så... ny uke, nye muligheter? Kanskje jeg skal prøve en gang til. Selv om jeg hadde lovet meg selv og alle andre at nå skulle jeg ikke være svak. Men så er jo jeg svak for han da. Galskap ja! Det kan ikke sies nok ganger.

Og hva er løsningen? Mase nok en gang på han til han blir gal av meg, eller sitte her og holde kjeft til jeg blir gal av meg selv? Bitch please, jeg vet jo egentlig svaret. Men i dag er jeg helt gæern! For en gangsskyld vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre?

 

- Marie

The one that got away... + utroskap

Du har hørt uttrykket "the one that got away"? Den du mistet, eller aldri helt fikk gitt en sjangse, eller på et eller annet vis aldri kom dit dere kunne ha vært, ofte fordi noe kom i veien, eller timeingen var helt feil. Denne personen du ikke greier å glemme, og du kjenner at den personen ennå betyr mye for deg, og det er en stor fare for at han eller hun kommer til å gjøre det lenge. Ikke en enkel fllørt som gikk helt feil, men uten tvil noe mer, men det virket nesten som om livet ikke ville ha det slik.

Det finnes utallige historier, og jeg kan flere, som passer inn under dette. Og det verste av alt er at jeg har to historier selv. The one that got away blir nesten bare tull nå. Det skal liksom være èn, ikke to. Det skal være den ene litt triste eller frustrerende historien, og fordi det bare er èn, så gjør det historien og personen helt spesiell. For å gjøre historien rikitg skal man visstnok aldri komme sammen igjen heller, nettopp derfor er det " den som glapp unna". Vidre skal man vel helst finne seg en annen man lever lykkelig med vidre senere også. Vel, det siste er vel litt vanskelig å vite ennå. Men så var det slik at jeg hadde to historier også. Kanskje er dette da ikke en "the one that got away" likevel? Uansett, det føles og virker slik.

Det var vår. Jeg og mine venninner tullet rundt uten en eneste bekymring i livet. Ikke på jakt etter noe annet enn gøy, og mer enn nok fornød med det. Det var akkurat det vi ville ha, og akkurat det vi fikk. Pluss en hel haug med minner. På nachspiel så jeg han første gang. Han var ganske stille, gjorde ikke for mye ut av seg, men smilte og var hyggelig. Praten gikk lett, jeg flørtet villt. Useriøs som jeg var tok jeg han med hjem og til mitt soverom denne natta. Perfekt avsluttning på en flott kveld. Han var søt, deilig og hadde en fantastisk kropp. Vi pratet også bra, før vi sovnet. Neste morgen var han raskt borte, og jeg trodde aldri jeg skulle se han igjen. Og det var forsåvidt helt greit for meg akkurat da. Når jeg selv ikke kunne huske hva han het, så var det vel kanskje ikke så mye mer å forvente fra han heller. Vel, jeg skulle få meg en morsom overraskelse. På mirakuløst vis hadde han fått til å finne mitt telefonnummer, noe som er godt gjort ved tanke på at vi ikke hadde noen felles bekjente, eller som sagt, husket så mye navn. Men han hadde husket mitt fornavn og hvor jeg kom fra. Imponert over hvordan han hadde greid dette, og at han hadde brukt så mye energi på å finne ut av det fortsatte jeg å skrive med han. Dermed fikk vi en kveld til sammen, før han dro.

Noen uker senere var han tilbake igjen. Vi hadde skrevet meldinger helst siden da, og ringt hverandre. Alle dagene han var tilbake igjen her brukte vi sammen. Vi dro på en date, vi tullet, snakket, koste og hadde sex. Jeg elsket hvert minutt sammen med han, og det føltes som vi hadde kjent hverandre lenge. Vi pratet om alle og alt. Da han dro igjen fortsatte vi å skrive med hverandre og ringe. Ringe lenge. Vi kunne snakke i flere timer på telefonen. Han fortalte når han tenkte å komme tilbake, og snakket om ikke vi skulle tatt en reise sammen. Jeg var stormende forelsket! For en mann! Han hadde virkelig alt. Kjekk, snill, kunne være dødelig ærlg, men tok også kritikk utrolig godt. Det at vi kunne snakke så godt, og hadde så god kontkt slo meg rett ut. Jeg var fortapt i han. Men hvorfor skulle jeg ikke være det? Den eneste hindringen vi hadde var jo at han bodde på en annen plass, men det syntes ikke jeg var et problem i det hele tatt. Jeg så for meg at om ting fortsatte å gå så bra, så skulle jeg finne en leilighet i byen hans. Det var helt tullete å være så forelsket i noen man har sett så lite. Men det var slik det var. Tanken på å kanskje måtte flytte var ikke skummel i det hele tatt, jeg gledet meg til tiden som skulle komme. Meldingene fortsatte å bli sendt, og komme inn. Så reiste han på ferie. Da ble det nesten stille i to uker. Men det var helt greit for meg, følte ikke at vi trengte å skrive hver dag når han var på ferie. Men så ble det helt stille. Og jeg begynnte å bli bekymret. Hva hadde skjedd? Var han kommet trygt hjem?

En stygg melding fikk jeg. Ikke stygg i ord som sto der, eller egentlig hva som sto der. Men det var stygt å lese. Han var blitt sammen med sin x. Hva? Er ikke en x en x nettopp av en grunn? Man har feilet før og slått opp, er ikke det for det beste? Og hvordan kunne han bli sammen med henne, når vi hadde hatt så mye kontakt så lenge? Det var som lyn fra klar himmel, og jeg ble helt satt ut. Og fullstendig knust. Han ringte meg flere ganger, men jeg ville ikke ta telefonen. Så gjorde jeg endelig. Og jeg gråt og kjeftet. Han lyttet og hørte på, flink som han er. Han pratet med med i mange timer igjen. Fikk meg til å på sett og vis føle meg litt bedre, selv om situasjonen var slik den var. Likevel, dette var uforståelig. Hadde ikke vi en helt spesiell kontakt? Skulle ikke vi reise sammen i november? Hadde alt bare vært tull? Ingenting føltes rett lengre, og jeg bare gråt. Og som jeg gråt. Aldri har jeg grått så lenge over en mann. Jeg reiste bort for å være alene, men egentlig ville jeg bare at noen skulle være der for meg. Jeg ville bare at han skulle ringe meg og fortelle hvor dum han hadde vært.

Det gikk noen måneder, og ting roet seg. Jeg fikk mye nytt å henge fingrene i. Men jeg glemte han ikke. Så, en dag fikk jeg en melding. Av han. Dette skjedde flere ganger. Vi skrev med hverandre. Vi sendte sms og facebook meldinger. Han ringte. Ukene og månedene gikk, og stadig tok han kontakt. Spurte om jeg ville komme dit han var. Men jeg hadde prøvd å glemme alt, og dro ikke. Flere måneder gikk, og til stadig skrev han, eller ringte han. Spurte hva jeg gjorde, hvor jeg var og ellers. Vi snakket fortsatt like godt. Han ville vi skulle møtes igjen. Jeg begynte å bli med på leken. Og meldingene ble forbi vennskapelige, og mer dyriske igjen. Slik skriver ikke vanlige venner i alle fall. Over et år var gått siden sist nå. Og han skulle komme hit igjen. Jeg visste ikke om jeg ville møte han. Men selvfølgelig ville jeg det. Slik ble det også. Det var så godt å se han igjen, å klemme han. Han var akkurat som før. Vi snakket. Vi spiste sammen. Vi koste oss. Vi hadde sex. Hele tiden hang det noe usagt og ugjort i luften, men jeg valgte å bare nyte timene jeg hadde fått med han, og ikke tenke for mye. Følelsene kom tilbake, men jeg bare trykket de vekk. Han merket nok også det, for han begynte å stresse. Jeg skjønnte ikke hvorfor. Var han redd dette skullebli komplisert? Kanskje han ikke ville ha noe avstandsforhold? Vel, siste natten fortalte han meg det. Han var ennå sammen med sin x. Vel, hun er vel ikke x når de er sammen. Men ja, han var i et forhold. Og han hadde vært utro, med meg.

Jeg ble så overrasket. Han ble kanskje overrasket at jeg ble overrasket. Men jeg trodde alltid han var bedre enn dette. Han sa at han hadde aldri sagt at han var singel. Det var forsåvidt sant, for jeg hadde aldri spurt om han var singel. Jeg hadde bare anntatt det. Vi snakket lenge om det. Igjen ble jeg forvirret. Jeg lå og holdt en mann i armene mine, som betyr så mye for meg at jeg var villig til å flytte fra min familie og mine venner. Og jeg elsket å ligge slik. Men han var ikke min mann. Han var noen annens. Og jeg ønsker ikke det. Skulle jeg reise meg opp, kle på meg og gå, eller skulle vi ligge slik de få timene vi hadde sammen ennå? Jeg valgte det siste. Jeg prøvde å stenge alt ute, benekte alt, bare være der, sammen med han, og ingen andre. Jeg trodde han kunne bli min, men nå måtte jeg ta farvel. Og kanskje var dette siste gangen jeg noen gang ville se han. Da han gikk ut av bilen min smilte jeg og latet som ingenting. Da han snudde seg brast jeg i gråt. Da kunne jeg ikke holde det inne lengre. Og jeg gråt hele veien hjem. Og i mange timer etterpå.

 

For å avslutte historien riktig skal det sies at jeg har hørt fra han etter dette, en gang. Det er så godt når han skriver, men det gjør vondt samtidig. Han kommer nok til å alltid bety noe for meg, bare på grunn av den kontakten og kjemien vi har. Men så lenge det er som det er nå er det ingen vei ut. Og jeg får heller bare prøve å gå en annen retning og finne noen andre. Leve et annet liv. Uten løgner og smerte. Selv om jeg innerst inne ønsker at han skal komme ridene på sin hvite hingst og ta meg med storm.  Og elske meg. Slik jeg elsker han.

 

(Denne sangen passer så bra at det er nesten grusomt  høre på..  " i'll look for you first, in my next life" .. sukk! ) 

- Marie

Fredagskveld ala Marlen!

Halloo alle sammen! Update, update! Forrige helg endte jeg og mr x sammen opp.. Loerdag var jeg en smule bedugget og sovna av etterpaa og naar jeg vaaknet var han gaatt.. tastaturet her er forresten helt fucka, derfor alle de kryptiske tegna! Soendag sendte han meg mld paa formiddagen og spurte hvor jeg var.. Jeg dro til han, han var slapp og hangover. Vi saa en film og chilla, trenger vel ikke nevne hva vi gjorde etterpaa.

Naa har han vaert stille en hel uke snart, og jeg lurer paa hva han egentlig tenker.. eller om han tenker noe i det hele tatt. Orker ikke mase, for er bestandig jeg som har tatt kontakt! Hva gjoer jeg naa liksom. Har bare lyst aa skrive masse til han paa facebook, men skal ikke gjoere det! Han er saa kjekk, regner med han har damer saa det rekker.. dritkjipt! Men litt konkurranse skal man vel ikke la seg bukke under med isaafall.. 

Mannefri helg denne helga, det skal sies! Saa faar man se hva neste helg bringer da.. Ut paa nye jakt og eventyr kanskje.

 

Jeg trenger flere menn i livet mitt, helst en som viser klar interesse for hva han vil! Grrr.. Biatchplease, naa tar jeg men en cider og chiller.

 

Haaper alle jenter og gutter der ute har en fantastisk helg..Floert med maate ♥

 

> Klem fra Marlen. 

Marie's fredagsgutter uke 44

Marie's fredagsgutter har jeg pleid å publisere før en helg med mye fres og morro. Denne helgen derimot blir det ikke bygåing, flørting og action. Først trodde jeg at det kom til å bli noe skole/jobb, men ser ut som jeg skal reise på besøk til noen gode bekjente. Så dette blir en rolig helg, med avslapping og kos. Fredagsgutten denne uka er en mann jeg egentlig ikke har hatt et så stort musikk-forhold til. Men det er noe med sangen som er litt søtt, litt uskyldig, og jeg på en måte føler gleden og lykken de to har mellom seg. Jeg blir ikke dypt berørt, for sangen er vel heller ikke akkurat dyp, men jeg blir i et slikt lett god-humør. En fin "reise-sang" som jeg kan sitte å nynne til en stund. Desverre synes jeg videoen er litt kjedelig, en jeg sitter fortsatt og nynner med!  Fredagsgutten denne uka er Admiral P med "Kallenavn".

 

 

Ahh... jeg synes den er bare søt! Og det passer til en enkel og søt helg!

 

Kos dere alle sammen, uansett om det blir en søt, actionfyllt eller sporty helg!

 

-Marie

Når en plan går i do

For en liten stund siden bestemte jeg meg for å bare "kjøre på". Med en gutt altså. Jeg hadde funnet meg en som jeg likte litt, han er søt, morsom, livlig, men har også en slik rolig og behagelig side av seg, som jeg trekkes veldig i mot. For ikke å snakke om at sexen har vært helt midt i blinken! I senga har han vært akkurat slik jeg liker det. Han er yngre enn meg, så jeg hadde ikke for store forventninger på noen områder, men han har virkelig overrasket meg positivt.Han har rett og slett den faktoren som gjør at jeg ikke klarer å få han ut av hodet, og om jeg kunne velge skulle jeg ha tilbrungt hele dagen kun med han!

Så ja, hvorfor ikke prøve med han da? Da er det vel bare å "kvinne seg opp" og go for it?!
Vi har blandt annet vært på to fester sammen, og etter den siste var han hos meg nesten hele søndagen. Det var så kos,  vi bare chillet og spiste pizza. Ellers har det vært noen meldinger, og litt skriving på facebook, men av en eller annen grunn blir det liksom ikke noe mer. Jeg har spurt han om han ønsker å komme på besøk, men det passe aldri, og han har ikke spurt om jeg vil komme dit. Han har glemt igjen et klesplagg her, noe jeg tenkte kanskje skulle være en unnskyldning for å komme tilbake, og han sa han skulle komme å hente den i går. Vel, det skjedde ikke. I all denne blandingen med at vi koser oss, og henger masse sammen når vi først sees, for så at jeg alltid må ta kontakt først, så blir jeg veldig forvirret. Først trodde jeg kanskje han bare var litt sjenert, og ikke helt visste hva han skulle si. Så tenkte jeg at han bare tullet med meg. Nå tror jeg kanskje at han egentlig ikke bryr seg. De siste gangene har jeg skrevet først, men vi har blitt å skrive en stund når vi først gjør det. Men så plutselig ringte han meg! Nå mistenker jeg selvfølgelig at jeg er blitt et leketøy. Typisk dette, når jeg faktisk liker gutten. Jeg skal ærlig innrømme at jeg først bare så på han som et leketøy, men det var rett og slett fordi jeg ikke hadde lyst å bli forelsket. Nå er det selfølgelig snudd, og alt jeg tenker på er om ikke jeg og han kan gå på kino, eller lage en middag sammen.Typisk!

Så hva gjør jeg nå? Min erfaring er enkel. Jeg må igjen "kvinne meg opp" og si BIATCH PLEASE til meg selv. Om han ønsker kontakt med meg, så får HAN ta kontakt med meg. Jeg orker rett og slett ikke mase og bruke opp tida min på en som muligens ikke bryr seg spesiellt mye om meg. Jeg har allerede vist interesse, jeg har allerede spurt om å finne på ting, så han burde vite hvor han har meg. Og er han usikker, så får han spørre. Dette har jeg sett mange ganger før, og skal det uansett ende i dass, så kan det like sågodt gjøre det nå, før det blir komplisert og vanskelig. Mn plan for nå blir da å rett og slett finne andre ting å gjøre. Viser det deg at han faktisk er interessert, så er det greit, men da må han vise det også. Skulle det derimot bli slik at jeg ikke hører noe som helst fra han de neste 10 dagene, så vet jeg hvor landet ligger. Og jeg kommer ikke til å tigge og be for å få en mann! Det skulle ingen riktig kvinne trenge å gjøre ;) Dermed har jeg i dag god tid til jobb, skole, trening og mine fantastiske venninner. Kanskje jeg til og med går en tur ut på byen å ser etter kjekkasser?

 

- Marie

Marie's fredagsgutter uke 43

Det er på tide med Marie's fredagsgutter igjen! Uke 42 var ingen partyhelg, men denne helgen er det "on" igjen! Så, hvem er min eller mine fredagsgutter denne fredagen da? Denne helga er forhåpentligvis fyllt med morsomme opplevelser og kjærlighet! Jeg er evig optimist, og forelsket i det å være forelsket, så denne helgen er det Pitbull og Jay Sean! Gutta synger og rapper om kjærlighet og sex, og de treffer meg midt i hjertet! Dette er så absolutt en good-feeling sang, og jeg bare fylles med varme av å høre den. Uten tvil en av mine yndlingssanger for tida, det har den vært lenge, og kommer til å være også. Herlige gutter med herlig attitude. Got to love it!

  

 

Herlig herlig! Menn som bare ser deg og ikke noe annet. Og som synger om det! Blir ikke stort bedre enn dette, det er helt sikkert. Jeg tror jeg elsker disse fyrene!

 

Kos dere i kveld alle samme, det skal i alle fall jeg!

 

-Marie

Les mer i arkivet » Mai 2013 » Desember 2012 » November 2012
hits